fredag 6. mai 2011

Ny adresse :-)

Heisann!

Nå har jeg flyttet fra blogspot.com til blogg.no, rett og slett fordi min søster mente at jeg ville få flere lesere der. Lets face it, jeg kommer ikke til å bli internasjonal med det første, spesielt ikke med en blogg som bare heter karolinerosland.blogspot.com... noe så kjedelig!!
Så det er nok best jeg holder meg på norske sider, hvor folk faktisk har som hobby å sitte i timevis å lese mange forskjellige blogger... Kanskje de skulle snuble over min blogg også.



Her er den nye adressen:


hippiepernille.blogg.no


Velkommen!

onsdag 13. april 2011

Eggstekingsfiasko!

Nå som hotellet jeg jobber på har byttet navn og konsept, skal jeg begynne å steke egg til gjestene som kommer til frokost. Selv spiser jeg ikke egg, for jeg synes det smaker aldeles motbydelig. Lukta er ikke akkurat noe å skryte av heller, så jeg var ikke overbegeistret da sjefen min introduserte denne ideen for meg. Men sjefen min er en smart mann, og visste at dette tiltaket ville gjøre gjestene mer enn fornøyde og det ville skape bedre kontakt med gjestene for min del.
Jeg veide fordelene og ulempene opp mot hverandre, og så at det ville være verd det. Stinkende egg + fornøyde gjester er bedre enn ingen egg + ingen gjester.
Jeg bestemte meg for å nullstille alle fordommer, og gi eggstekingen en real sjanse.







Vi har fått en spesiallagd tralle med innfelt stekeplate som gjør det hele til en litt stilig affære.
Her setter jeg på stekeplata.
Jeg hadde hørt at det var viktig å ikke bruke for mye varme.



































Jeg ventet sikker 5 minutter på at egget skulle steke før jeg skjønte at noe måtte være galt.




















Jeg prøvde å røre litt borti egget, men det var ikke så smart, det ble det bare søl av.


















Det måtte ha noe med varmen på plata å gjøre, så jeg forsøkte denne gangen med enda varmere plate.















Så etter jeg hadde tørket vekk griset, prøvde jeg på nytt.






















Da var jo platen selvfølgelig altfor altfor varm, og egget forsvant opp i røyk.
Det var litt av et drama, men jeg gav meg ikke.


















Etter en haug av mislykkede forsøk, kunne jeg tilby disse delikatessene:





(Ikke tro at Eggegusj er det samme som eggerøre, selv om det ser sånn ut på bildet.. for det er det ikke.. vanskelig å forklare hva eggegusj egentlig er...)











For Hippie-Pernille er saken selvfølgelig en helt annen:
(Du ser det kanskje ikke så tydelig, men til venstre for Hippie-Pernille er det en høne som faktisk klekker STEKTE egg..rett på tallerkenene som kommer forbi på rullebånd..)





























Første Gjest


Jeg prøvde å overtale sjefen min til å droppe hele ideen, men han mente at "øvelse gjør mester", og ba meg "Gi gass!" (det uttrykket gir meg forresten helt merkelige assosiasjoner, men....).

Etter eggstekingsfiaskoen min, var jeg ikke særlig fornøyd den dagen dette skulle prøves på ekte mennesker. Jeg var sikker på at jeg skulle dumme meg ut, og bli ledd av. Eller, verst av alt, at hele hensikten med egghysteriet skulle virke mot sin hensikt - altså gi misfornøyde gjester.




Jeg kunne ikke la vær å tenke på hvor mye jeg hater egg.



















Så kom han, første uvitende gjest.














Jeg prøvde å være litt ufyselig sånn at ikke skuffelsen skulle bli for stor når jeg skulle servere eggene..

















Jeg liker ikke å tenke stygt om andre, men..

























































Jeg trodde ikke mine egne ører.





















Dette var det fineste noen noen gang hadde sagt til meg! Du vil ikke tro hvor glad jeg ble!!!


















 Såååå glad ble jeg! Og det er jeg enda!!


















Jeg simpelthen ELSKER å steke egg!!! Det er jo så gøyyy!! Så kan man vende dem rundt og lage så mye gøy!! Jeg spiser dem selvfølgelig ikke, de smaker jo pest!! Men gjestene blir fornøyde, og jeg blir fornøyd!
Superforslag av sjefen min! Nå har jeg det skikkelig morsomt på jobb!


<a href="http://www.blogglisten.no"><img src="http://www.blogglisten.no/connect/2c7d7c5d03b896d53b057cc3554b2173" alt="Blogglisten" /></a>

torsdag 31. mars 2011

Girls just wanna have fun!

Siden Bjørn ikke ville være med på Maria Mena konsert, spurte jeg en venninne om hun ville bli med. Dette er den jente jeg ser veldig opp til, og koser meg skikkelig sammen med. Men siden hun har tre barn og masse annet å holde på med, er det ikke alltid så lett å finne tid.


Da Maria sa ja til å bli  med på konserten, følte jeg meg slik:







































Grunnen til at jeg ser så opp til Maria, er at hun er så utrolig tøff. Hun er ikke en dolle, men veldig vakker, pluss at hun er rett på sak, og kul. Hun er sterkt imot urettferdighet (det er jo alle, men ikke gjør noe med det) og hun er en god venn. Hun har tre unger, og er en god mor. Så trener hun hver dag! Hjelpe meg... 
Hadde det eksistert superhelter i denne verden, er jeg sikker på at Maria hadde vært en av dem.



Super-Maria!
























Jeg og Maria spurte med et par venninner til. Det er også superflotte jenter. Det skulle bli så bra! Jeg kunne nesten ikke sitte stille. Så etter noen dager med ukontrollert lykke, fikk jeg plutselig litt prestasjonsangst. Det er tydelig at det ikke er ofte jeg er på en girls night out. 
Hva skulle jeg ha på meg!?!?! Jeg hadde jo ingenting i skapet.





























Skulle jeg gå for sofistikert, flyvertinne-look med stram hestehale?



























Eller mer pyntet galla-look med volum i håret?



























Det hadde nok blitt for mye. Hva med å rette håret, og gå for casual-look?





























Etter å ha rotet i skapet langt om lenge fant jeg vinneren! Kjole fra indiska:







(Huff, nå følte jeg meg litt som en rosa-blogger.... "And todays outfit iiiiiiis funky striped dress from INDISKA!!" Hehehe..)


















Klappet og klar danset jeg bort til Frk. Larsen der vi skulle møtes. Jeg var i himmelen. :-)  (Hvis du lurer på hvorfor jeg har så rosa kinn på alle bildene, er det ikke fordi jeg bruker rouge, men fordi jeg alltid blir så rød i kinnene når jeg er oppspilt!)











Etter et par glass vin var vi på Maria Mena konsert! Alle i salen omtrent var jenter. Og Maria Mena holdt en
fantastisk konsert. 




































Jeg dummet meg nesten ikke ut engang. Det var jeg litt stolt av. Det eneste som skjedde var at Maria Mena trodde jeg viste finger til henne fra publikum. Det var en misforståelse. 

Dette skjedde:
Maria Mena fortalte litt om hva som lå bak hver låt før hun sang dem. Jeg følger med på bloggen til Maria Mena og visste derfor at hun nylig er blitt forlovet. Idét hun snakket om en sang hun skrev fordi hun hadde møtt "den rette", strakk jeg opp hånden for å peke på ringefingeren min, for å vise til hennes nye forlovelsesring. Var det smart? Nei. Hvorfor gjorde jeg det? Vet ikke.

De to sekundene hun bare stirret på meg, føltes ut som en evighet. Jeg tok raskt ned hendene igjen og gjemte dem bak ryggen.





















Jeg får helt frysninger når jeg tenker på det. 



















































Heldigvis forstod Maria Mena min idiotiske gest, og sa: "Shit..! Haha.. Jeg trodde du viste finger til meg! Men ja, jeg ER forlovet...!!!"




Alt i alt, en virkelig FANTASTISK kveld.
Og jeg vil få takke mine skjønne venninner som ble med ut. Håper det ikke er lenge til neste gang :-)))
















PS: Jeg vet at dere ikke ligner noe særlig, det er ikke sikkert dere klarer å se hvem som er hvem engang :-D Hehehe.. Håper dere ikke blir fornærmet, jeg gjorde mitt beste.. Hehe.. :-)





mandag 28. mars 2011

Maria Mena

Tusen takk for forrige lørdag! Den var helt fantastisk! Jeg bare eeelsker å gå på konsert!! Spesielt når det til noen man liker å høre på. Det er nemlig ikke en selvfølge. Når man er gift må man inngå kompromiss. Og jeg har vært på altfor mange ”uinteressante” konserter (i mine øyne).

Da jeg så at Maria Mena skulle spille i Kristiansand ble jeg nærmest helt fra meg av ekstrase..! Endelig her kom MIN tur!! Jeg skal prøve å illustrere litt om hvorfor dette var så flott for meg.



   































Jeg skjønner at det både er dyrt og tidkrevende å reise i ca 4-5 timer for å se et band man kanskje ikke er superfan av. Jeg er veldig glad i Kent da, men det er ikke Bjørn så veldig. 



Jeg skjønte poenget til Bjørn, helt til to uker etter da dette skjedde:


































Bjørn er veldig fan av 80-talls musikk. Der har jeg igjen for å være sammen med en som er 12 år eldre. Jeg fikk ikke med meg noe særlig av 80-tallet og skjønner meg ikke på musikken fra det ti-året..










Han måtte selvfølgelig velge et band jeg ikke hadde hørt om engang..

























Jeg hadde jo ikke noe annet valg enn å bli med. Konsertsalen var full av svette middelaldrende menn som hoppet og "danset" (om jeg kan kalle det det). Det stinket testosteron og jeg følte meg mildt sagt malplassert. Jeg hadde da en veldig entusiastisk mann som hadde the time of his life, så jeg tenkte at det var verd det.


Så da vi gikk forbi Maria Mena plakaten, var jeg sikker på at han ville gjøre det samme for meg. 

Men det var visst ikke så enkelt.




   














































Dette er vær-så-snill-du-kommer-ikke-til-å-angre-jeg-elsker-deg-plis-plis-plis-blikket mitt.













Og dette er: Hva-tar-du-meg-for?!-blikket til Bjørn.  :-(((












Jeg bestemte meg derfor for å ta saken i egne hender. Nå var det min tur til å have the time of my life!!
(to be continued.....)

PS. Jeg har fått Bjørns tillatelse til å publisere dette :-)))

torsdag 24. mars 2011

BasillAttack!!

Aaaarrrhhh… Jeg hater å være forkjøla! Først var Bjørn syk, så Emilia.. Men med mitt superfantastiske immunforsvar, var jeg sikker på at jeg skulle slippe unna denne gangen også. Men den gang ei. Jeg fikk forkjølelsen BIG TIME!!! Jeg liker IKKE å ta meg fri fra jobb fordi noen grønne basiller insisterer på å knerte alt som funker i kroppen min.. Og når det føles ut som hodet mitt skulle eksplodere hver gang jeg hostet eller nøys. Heldigvis skjedde ikke det.. Det hadde ikke blitt noe vakkert syn..

Slik har jeg følt meg de siste par dagene. Med papir stappet opp i neseborene, og en do-rull aldri mer enn 1 meter unna. Nesesprayen og paracet ble mine beste venner.









































Hippie-Pernille elsker naturen (det bør forresten alle gjøre!!!), og hun har brukt mange timer på å forske på forskjellige planter og blomster. Hun har funnet en spesiell blomst man bare trenger på lukte på, for å bli kvitt forkjølelse. Hun og alle andre hun kjenner i Hippie-Pernille-verden, blir derfor aldri syke.




Det er som hun sier:

The Nature has it all.





fredag 18. mars 2011

SURPRISE!!!

Det var nok flere med meg som fikk lettere sjokk i dag! 

Jeg våknet av alarmen på mobilen min som vanlig kl 05.15. Det er så vidt jeg klarer å stå opp, for jeg er alltid så utrolig trøtt om morgenene. Etter at jeg hadde pusset tenne og kledd meg til jobb, sto jeg på kjøkkenet og oppdaget noe helt VANVITTIG! Jeg måtte holde meg fast med begge hender for ikke å falle bakover og slå lokkene mine i kjøkkengulvet.
Det SNØØØR!! Jeg hater snø.. Helt ærlig. Jeg kan ikke stå på ski, og jeg kan ikke fordra å bruke mye penger på vintersko hvert år.. Nå var jo all snøen smeltet og det var meningen at det skulle bli VÅR <3  


Slik startet dagen min:

                                                                                                                                                                                   

                                                                                                                        












WRÆÆÆÆÆÆL!!!






Jeg måtte til og med dobbeltsjekke kalenderen. Med alt det som skjer i mitt hode, er det ikke alltid alt stemmer, men jeg hadde rett!! Det var 18.MARS!!







Samtidig i Hippie-Pernille verden..!!! Jeg er helt grønn av misunnelse!! Sjekk det ansiktsutrykket hennes..
"IN YOUR FACE!!"-ansikstutrykket!