Girls just wanna have fun!

Siden Bjørn ikke ville være med på Maria Mena konsert, spurte jeg en venninne om hun ville bli med. Dette er den jente jeg ser veldig opp til, og koser meg skikkelig sammen med. Men siden hun har tre barn og masse annet å holde på med, er det ikke alltid så lett å finne tid.

Da Maria sa ja til å bli  med på konserten, følte jeg meg slik:

Grunnen til at jeg ser så opp til Maria, er at hun er så utrolig tøff. Hun er ikke en dolle, men veldig vakker, pluss at hun er rett på sak, og kul. Hun er sterkt imot urettferdighet (det er jo alle, men ikke gjør noe med det) og hun er en god venn. Hun har tre unger, og er en god mor. Så trener hun hver dag! Hjelpe meg... 

Hadde det eksistert superhelter i denne verden, er jeg sikker på at Maria hadde vært en av dem.

Super-Maria!

Jeg og Maria spurte med et par venninner til. Det er også superflotte jenter. Det skulle bli så bra! Jeg kunne nesten ikke sitte stille. Så etter noen dager med ukontrollert lykke, fikk jeg plutselig litt prestasjonsangst. Det er tydelig at det ikke er ofte jeg er på en girls night out. 

Hva skulle jeg ha på meg!?!?! Jeg hadde jo ingenting i skapet.

Skulle jeg gå for sofistikert, flyvertinne-look med stram hestehale?

Eller mer pyntet galla-look med volum i håret?

Det hadde nok blitt for mye. Hva med å rette håret, og gå for casual-look?

Etter å ha rotet i skapet langt om lenge fant jeg vinneren! Kjole fra indiska:

(Huff, nå følte jeg meg litt som en rosa-blogger.... "And todays outfit iiiiiiis funky striped dress from INDISKA!!" Hehehe..)

Klappet og klar danset jeg bort til Frk. Larsen der vi skulle møtes. Jeg var i himmelen. :-)  (Hvis du lurer på hvorfor jeg har så rosa kinn på alle bildene, er det ikke fordi jeg bruker rouge, men fordi jeg alltid blir så rød i kinnene når jeg er oppspilt!)

Etter et par glass vin var vi på Maria Mena konsert! Alle i salen omtrent var jenter. Og Maria Mena holdt en

fantastisk konsert. 

Jeg dummet meg nesten ikke ut engang. Det var jeg litt stolt av. Det eneste som skjedde var at Maria Mena trodde jeg viste finger til henne fra publikum. Det var en misforståelse. 

Dette skjedde:

Maria Mena fortalte litt om hva som lå bak hver låt før hun sang dem. Jeg følger med på bloggen til Maria Mena og visste derfor at hun nylig er blitt forlovet. Idét hun snakket om en sang hun skrev fordi hun hadde møtt "den rette", strakk jeg opp hånden for å peke på ringefingeren min, for å vise til hennes nye forlovelsesring. Var det smart? Nei. Hvorfor gjorde jeg det? Vet ikke.

De to sekundene hun bare stirret på meg, føltes ut som en evighet. Jeg tok raskt ned hendene igjen og gjemte dem bak ryggen.

Jeg får helt frysninger når jeg tenker på det. 

Heldigvis forstod Maria Mena min idiotiske gest, og sa: "Shit..! Haha.. Jeg trodde du viste finger til meg! Men ja, jeg ER forlovet...!!!"

Alt i alt, en virkelig FANTASTISK kveld.

Og jeg vil få takke mine skjønne venninner som ble med ut. Håper det ikke er lenge til neste gang :-)))

PS: Jeg vet at dere ikke ligner noe særlig, det er ikke sikkert dere klarer å se hvem som er hvem engang :-D Hehehe.. Håper dere ikke blir fornærmet, jeg gjorde mitt beste.. Hehe.. :-)

Maria Mena

Tusen takk for forrige lørdag! Den var helt fantastisk! Jeg bare eeelsker å gå på konsert!! Spesielt når det til noen man liker å høre på. Det er nemlig ikke en selvfølge. Når man er gift må man inngå kompromiss. Og jeg har vært på altfor mange ”uinteressante” konserter (i mine øyne).

Da jeg så at Maria Mena skulle spille i Kristiansand ble jeg nærmest helt fra meg av ekstrase..! Endelig her kom MIN tur!! Jeg skal prøve å illustrere litt om hvorfor dette var så flott for meg.

   

Jeg skjønner at det både er dyrt og tidkrevende å reise i ca 4-5 timer for å se et band man kanskje ikke er superfan av. Jeg er veldig glad i Kent da, men det er ikke Bjørn så veldig. 

Jeg skjønte poenget til Bjørn, helt til to uker etter da dette skjedde:

Bjørn er veldig fan av 80-talls musikk. Der har jeg igjen for å være sammen med en som er 12 år eldre. Jeg fikk ikke med meg noe særlig av 80-tallet og skjønner meg ikke på musikken fra det ti-året..

Han måtte selvfølgelig velge et band jeg ikke hadde hørt om engang..

Jeg hadde jo ikke noe annet valg enn å bli med. Konsertsalen var full av svette middelaldrende menn som hoppet og "danset" (om jeg kan kalle det det). Det stinket testosteron og jeg følte meg mildt sagt malplassert. Jeg hadde da en veldig entusiastisk mann som hadde the time of his life, så jeg tenkte at det var verd det.

Så da vi gikk forbi Maria Mena plakaten, var jeg sikker på at han ville gjøre det samme for meg. 

Men det var visst ikke så enkelt.

   

Dette er vær-så-snill-du-kommer-ikke-til-å-angre-jeg-elsker-deg-plis-plis-plis-blikket mitt.

Og dette er: Hva-tar-du-meg-for?!-blikket til Bjørn.  :-(((

Jeg bestemte meg derfor for å ta saken i egne hender. Nå var det min tur til å have the time of my life!!
(to be continued.....)

PS. Jeg har fått Bjørns tillatelse til å publisere dette :-)))

BasillAttack!!

Aaaarrrhhh… Jeg hater å være forkjøla! Først var Bjørn syk, så Emilia.. Men med mitt superfantastiske immunforsvar, var jeg sikker på at jeg skulle slippe unna denne gangen også. Men den gang ei. Jeg fikk forkjølelsen BIG TIME!!! Jeg liker IKKE å ta meg fri fra jobb fordi noen grønne basiller insisterer på å knerte alt som funker i kroppen min.. Og når det føles ut som hodet mitt skulle eksplodere hver gang jeg hostet eller nøys. Heldigvis skjedde ikke det.. Det hadde ikke blitt noe vakkert syn..

Slik har jeg følt meg de siste par dagene. Med papir stappet opp i neseborene, og en do-rull aldri mer enn 1 meter unna. Nesesprayen og paracet ble mine beste venner.

Hippie-Pernille elsker naturen (det bør forresten alle gjøre!!!), og hun har brukt mange timer på å forske på forskjellige planter og blomster. Hun har funnet en spesiell blomst man bare trenger på lukte på, for å bli kvitt forkjølelse. Hun og alle andre hun kjenner i Hippie-Pernille-verden, blir derfor aldri syke.

Det er som hun sier:

The Nature has it all.

SURPRISE!!!

Det var nok flere med meg som fikk lettere sjokk i dag! 

Jeg våknet av alarmen på mobilen min som vanlig kl 05.15. Det er så vidt jeg klarer å stå opp, for jeg er alltid så utrolig trøtt om morgenene. Etter at jeg hadde pusset tenne og kledd meg til jobb, sto jeg på kjøkkenet og oppdaget noe helt VANVITTIG! Jeg måtte holde meg fast med begge hender for ikke å falle bakover og slå lokkene mine i kjøkkengulvet.

Det SNØØØR!! Jeg hater snø.. Helt ærlig. Jeg kan ikke stå på ski, og jeg kan ikke fordra å bruke mye penger på vintersko hvert år.. Nå var jo all snøen smeltet og det var meningen at det skulle bli VÅR <3  

Slik startet dagen min:

                                                                                                                                                                                   

                                                                                                                        

WRÆÆÆÆÆÆL!!!

Jeg måtte til og med dobbeltsjekke kalenderen. Med alt det som skjer i mitt hode, er det ikke alltid alt stemmer, men jeg hadde rett!! Det var 18.MARS!!

Samtidig i Hippie-Pernille verden..!!! Jeg er helt grønn av misunnelse!! Sjekk det ansiktsutrykket hennes..
"IN YOUR FACE!!"-ansikstutrykket!

JAMM'IN.

I går gikk jeg og Bjørn forbi et lokale som var til leie i byen. Perfekt beliggenhet. Åh, det hadde vært så utrolig gøy å starte sin egen hippie-kafé, med reggea musikk, Jamaican coffee, spesiell kunst på veggene.. Vi vet til og med hva den skulle hete: ”JAMM’IN”! Utrolig bra navn, ikke sant? Hohoo!

Med så mange gode ideer skulle man tro det var enkelt å starte sin egen kafé, men neida, det er mange andre ting man må ta i betraktning. Det finansielle er vel den største tingen som ikke bør gå galt, investeringer, råvarer, målgrupper, markedsføring osv.. Så igjen vant ”realismen” over drømmene mine. Tenk så deilig å reise jorden rundt for å plukke ut den aller aller beste kaffen på jord, og å bli inspirert av små avsidesliggende kafeer rund om på kloden.

Derved er vi tilbake hos Hippie-Pernille og hennes fantastiske verden! Skulle gjort mye for å være i hennes sandaler.

Det gjør ikke noe om du ikke klarer å lese det Bjørn sier her.. Det er bare kjedelig allikevel.. "Ja, det hadde vært gøy, men...bla bla bla..."

Kafé-paradis  (Ja, du ser riktig; det er BOB MARLEY som spiller live):

Kjøkkenfobi!

I dag skal jeg ha noen få jenter over på besøk. Jeg gleder meg skikkelig!! Jeg snakket med min søster, Marianne, på telefonen og hun foreslo at jeg kunne bake sånn brownies som hun hun har på bakebloggen sin (http://ohmysweetness.com ). Hun sa den var kjempeenkel å bake og at den smaker kjempegodt! Det tviler jeg ikke på, men jeg har et sørgelig tilfelle av kjøkkenfobi og VET at resultatet ville bli mislykket. Nå høres jeg pessimistisk ut, men jeg er virkelig ikke det, jeg er realistisk… - Spør mannen min! Han vil komme til å skrive under på det, med to streker under svaret!!

På det med baking er jeg og Marianne helt forskjellige, hun er dronninga og jeg er narren. Jeg ser for meg at resultatet ville bli noe slik som dette:

Hippie-Pernille har til forskjell fra meg vunnet en PRIS for sin enormt store og velskmakende kake. Hun er ekstremt dyktig til å bake, nesten like god som Marianne.

Jeg regner med at jeg bare lager noe smoothie til jentene som kommer til meg ikveld. Det er faktisk noe jeg fant ut igår at jeg klarer å lage!! Yay!! :-)))

Sjokoladesorg.

Min store sorg for tiden er at jeg har vært nødt til å ta avskjed med en av mine beste venner… Sjokolade.. 

Etter jeg giftet meg i 2009 har vekten min gått opp noe helt vanvittig. Jeg sier ikke at jeg er feit, men i forhold til hva jeg veide før, er dette nærmest en tragedie! Jeg passer ikke klærne mine lenger, og jeg får sjokk hver gang jeg ser et bilde av meg selv, eller går forbi speilet.

Før kunne jeg spise og drikke hva som helst uten å trenge å tenke på vekten. Jeg synes alle som var opptatt av vekt, tydelig hadde for lite annet å tenke på her i verden, noen kilo fra eller til betyr ingenting, tenkte jeg… Men nå er jeg en av dem!! Oh noo!

Hver gang jeg er i matbutikk er det alltid noe inni meg som dras til Melkesjokolade reolen. Noe inni meg prøver alltid å gjenforene det vennskapet vi en gang hadde. Jeg og Sjokoladen.  Jeg må klype meg i magen for å få styrke til å forlate reolene. Først da forstår jeg hvorfor det var at jeg slo opp med Sjokolade.

      




















Hippie-Pernille er så heldig at hun har et hus med to rør som konstant fyller på med sjokolade i sjokoladerommet hennes. Her får Hippie-Pernille badet rundt og spist så mye hun vil.. Det skulle jeg også gjerne kunnet gjøre...

                                                                                   

Bekymringsmeldinger.

Det var morsomt å få respons på mitt forrige blogginnlegg.. Merkelig nok var det mange som var bekymret for meg siden jeg omtalte mitt liv som "kjipt", og misunnet min venninne som hadde vodka i kjøleskapet. Da føler jeg behovet for å forklare hva jeg mente.

Jeg må presisere at jeg er VELDIG glad i jobben min, mannen min, Emiliaen min, og vennene mine. Jeg synes jeg har et godt liv, virkelig!! 

MEN.. Det samfunnet vi lever i er bygd opp på den måten at vi stresser hele tiden! Det tror ikke jeg at er sunt for helsa.. Man jobber og stresser så mye pga. deadlines, forventninger, konkurrerende virksomheter, behov, familieliv osv.. Mange bryr seg om alle disse tingene.. men nå er jeg en person som må innfri!! Jeg føler meg mislykket hvis ikke.. Det er jeg sikker på at det flere med meg som føler..

Min mor ringte meg etter å ha lest blogginnlegget for fortelle hva hun synes om det. Hun sa at etter hun hadde lest det, tenkte hun: "Ah, Karoline har endelig forstått hva det vil si å bli gift, da handler ikke livet om hva man har lyst til å gjøre, men hva man må gjøre..".. Det synes jeg var en god forklaring.. Jeg er ikke misfornøyd med å være gift, men det er en overgang.

Noen drømmer om å være popstjerner i Hollywood. Andre drømmer om å reise jorden rundt på en grønn sjiraff.... Jeg drømmer om å være hippie (ikke når det gjelder dop og flowerpower), men det å være kreativ, slappe av..nyte naturen.. og bare kose seg.. Verre er det ikke.

Her kikker vi på TV en vanlig onsdag kveld etter middag, og etter en laaang dag på jobb og i barnehage.

Samtidig, i Karolines fantasi foregår dette:

Jeg var sammen med en venninne igår. Da innså jeg hvor "kjipt" livet mitt er blitt. Hun jeg var på besøk hos, bor i et bofellesskap og har bare et rom å være på, og trives med det. Hun lager seg aldri middag, drar på fester hele tiden og har smeltet tyrkisk pepper blandet med 50% vodka i kjøleskapet. !! WILD!!
Man ønsker seg jo alltid det man ikke har, og motsatt..

Jeg og venninna mi er forskjellige på mange ting, så jeg ville nok ikke hatt det akkurat som henne, men jeg vil heller ikke ha det akkurat som jeg har det nå.. Skjønner? Mannen min er akkurat som meg, på det området.. Han vil også være fri som vinden og sprø som Sørlands Chips.. ;-) Tenk om jeg og han kunne vært sånn sammen?? Og med Emilia så klart.

Jeg tegnet litt av hvordan jeg føler livet mitt går på autopilot, og hvordan jeg har vokst altfor fort på de siste årene.


Jeg jobber som resepsjonist og frokostvakt på et hotell.
Her må jeg smile hele dagen og lage mat og steke egg. Jeg synes jobben er gøy, virkelig. Men dessverre går all energien min bort her, og det er nesten ingenting igjen når jeg kommer hjem.









                                                                    




 Når jeg kommer hjem fra jobb, har jeg mer jobb.. Hehe.. Da lager jeg ofte middagsmat til mannen min og Emilia (stedatteren min). Det er OK, selv om jeg ikke er glad i mat, verken å lage det, eller spise det, så gjør jeg det for å glede min lille familie :-)      
Bjørn lager også ofte middag, så det er deilig.. Da vasker jeg opp.












                                                                                                                                                                                                                                                     

Jeg pleier ikke å både vaske opp, OG lage middag, men bytter på med Bjørn. Han er jo så flink til både å lage mat og å vaske. Poenget er uansett at det er mye vasking og styr etter middag; vaske tøy, vaske bad, rydde opp leker og klær osv.. selv om jeg helst vil bruke tiden min på noe ganske annet..

Etter at vasking er gjort, hadde det vært deilig å slenge bena på bordet, men da vil Emilia leke. Det er ikke alltid jeg går med på det, men jeg får jo så dårlig samvittighet når hun er i barnehagen hele dagen, og kun har noen få timer på ettermiddagen og kvelden til å være sammen med meg og Bjørn før hun må sove. Stakkars.. Hun er så skjønn!! "Plis, plis pliiiis, Karoline! Du snakker så fint når du leker, deffor vil jeg leke med deg og ikke pappa..".. Hehe..

Kl 22.00 må jeg i seng hvis jeg skal klare å stå opp kl 05.15. Plutselig har hele dagen gått og jeg har ikke gjort noe jeg synes er gøy! Dette er stort sett hvordan mine dager flyr i uka. Sukk.. Men da er da det skjer..
...........................................
.........................................
....Dagdrømming.....














Hippie-Pernille!


Mooohahahhahahahaa!!!! Selv om pliktene holder meg tilbake, kan INGEN gjøre noe med mine tanker, så jeg har skapt en ny Karoline; Hippie-Pernille!!