Maria Mena

Tusen takk for forrige lørdag! Den var helt fantastisk! Jeg bare eeelsker å gå på konsert!! Spesielt når det til noen man liker å høre på. Det er nemlig ikke en selvfølge. Når man er gift må man inngå kompromiss. Og jeg har vært på altfor mange ”uinteressante” konserter (i mine øyne).

Da jeg så at Maria Mena skulle spille i Kristiansand ble jeg nærmest helt fra meg av ekstrase..! Endelig her kom MIN tur!! Jeg skal prøve å illustrere litt om hvorfor dette var så flott for meg.

   

Jeg skjønner at det både er dyrt og tidkrevende å reise i ca 4-5 timer for å se et band man kanskje ikke er superfan av. Jeg er veldig glad i Kent da, men det er ikke Bjørn så veldig. 

Jeg skjønte poenget til Bjørn, helt til to uker etter da dette skjedde:

Bjørn er veldig fan av 80-talls musikk. Der har jeg igjen for å være sammen med en som er 12 år eldre. Jeg fikk ikke med meg noe særlig av 80-tallet og skjønner meg ikke på musikken fra det ti-året..

Han måtte selvfølgelig velge et band jeg ikke hadde hørt om engang..

Jeg hadde jo ikke noe annet valg enn å bli med. Konsertsalen var full av svette middelaldrende menn som hoppet og "danset" (om jeg kan kalle det det). Det stinket testosteron og jeg følte meg mildt sagt malplassert. Jeg hadde da en veldig entusiastisk mann som hadde the time of his life, så jeg tenkte at det var verd det.

Så da vi gikk forbi Maria Mena plakaten, var jeg sikker på at han ville gjøre det samme for meg. 

Men det var visst ikke så enkelt.

   

Dette er vær-så-snill-du-kommer-ikke-til-å-angre-jeg-elsker-deg-plis-plis-plis-blikket mitt.

Og dette er: Hva-tar-du-meg-for?!-blikket til Bjørn.  :-(((

Jeg bestemte meg derfor for å ta saken i egne hender. Nå var det min tur til å have the time of my life!!
(to be continued.....)

PS. Jeg har fått Bjørns tillatelse til å publisere dette :-)))